gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Vannmiljøet en viktig del av nasjonalformuen

SSB (Statistisk sentralbyrå) har lansert ny utgave av Indikatorer for bærekraftig utvikling 2011: http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa_123/sa_123.pdf

Disse indikatorene skal gi signaler om hvorvidt nåværende kurs kan opprettholdes på lang sikt, eller om den må justeres. De er ment å være et hjelpemiddel for dem som skal utforme og følge opp den nasjonale politikken for bærekraftig utvikling. Et sentralt moment er tilstanden i økosystemer. For økosystemer i ferskvann og langs kysten brukes nå andelen vannforekomster med god eller svært god tilstand i henhold til vanndirektivet som indikatorer.

”Nasjonalformuen er et uttrykk for den samlede nasjonale ressursbasen, som består av humankapital, natur- og miljøkapital, sosial kapital, realkapital og finanskapital. Et mulig utgangspunkt for bærekraftig utvikling er at samlede ressurser eller kapital i vid forstand minst opprettholdes over tid. Det er ikke alle ressurser eller kapitaltyper som kan erstattes av andre typer kapital. Dette gjelder særlig for natur- og miljøkapitalen, der overskridelse av naturens terskelverdier eller tålegrenser kan få uopprettelige følger. Tap av biologisk mangfold og effekter av enkelte miljøgifter er eksempler på dette.”

Selv om vannmiljøet i Norge viser at vi totalt sett ligger godt an sammenlignet med andre land i Europa, har vi også områder betydelige miljøutfordringer knyttet til bl.a. vassdragsregulering, langtransportert forurensing, utslipp fra avløpsanlegg og akvakulturanlegg, avrenning fra jordbruket, fremmede arter og spredt avløp.

Se side 43-45 (dokumentet i sin helhet finnes på linken over):

4.2. Biologisk mangfold; økosystemer i ferskvann og langs kysten

Indikator 6 og 7: Vannforekomster med god eller svært god økologisk tilstand

Norge har både store ferskvannsforekomster og nærhet til store havområder. Det er også mange brukerinteresser knyttet til vann. Vannmiljøet blir påvirket av blant annet vassdragsregulering, langtransportert forurensing, utslipp fra avløpsanlegg og akvakulturanlegg, avrenning fra jordbruket, fremmede arter og spredt avløp. Registreringer av vannmiljøet i Norge viser at vi ligger godt an sammenlignet med andre land i Europa, selv om vi har vannregioner med betydelige miljøutfordringer. Dårligst synes vannmiljøet å være i de sørligste delene av landet.

Indikatorene på økologisk tilstand i ferskvann og kystvann viser en samlet faglig vurdering av vannmiljøet når det gjelder forventet fysisk, kjemisk og biologisk tilstand i 20152. Indikatorene er knyttet til EUs vanndirektiv, som har som overordnet mål at de europeiske land skal fremme en bærekraftig bruk av, beskytte og, om nødvendig, forbedre miljøtilstand i alt ferskvann, kystnært vann og grunnvann. Vurderingene er aggregert i en såkalt risikoindikator inndelt i «risiko», «mulig risiko» og «ingen risiko»3 for ikke å nå miljømålet innen de tidsfristene som følger av vanndirektivet. Den første rapporteringen til EU av norske data, basert på en innledende grovkarakterisering, ble gjort i 2008. Disse dataene gir grunnlag for sammenligning av vannmiljøtilstanden i hele Europa basert på en sammenlignbar metodikk. Norge ser ut til å ligge godt an sammenlignet med de fleste andre land i Europa. Over halvparten av alt norsk vann kommer trolig til å tilfredsstille EUs miljøkrav.

Forsuring, overgjødsling, fysiske inngrep, miljøgiftutslipp og fremmede arter er blant de viktigste truslene mot vannmiljøet i Norge. I sum gir indikatorene et oversiktsbilde av alle vassdrag og kystvann som er inndelt i om lag 18 000 vurderte overflatevannforekomster spredd ut over hele landet. Vurderingene av forventet økologisk tilstand i 2015 er gjort basert på eksisterende kunnskap om den nåværende økologiske tilstanden og kjente påvirkninger. For mange områder i Norge er data om vannmiljøet svært mangelfullt, særlig med tanke på biologi, mens det er noe bedre for kjemiske forhold. En bedre basisovervåking og et landsdekkende representativt overvåkningsnett er nødvendig for å gi et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og muliggjøre en mer presis vurdering av vannmiljøtilstanden i hele Norge.

Foreløpig er det derfor ikke grunnlag for en fullstendig vurdering angående klassifisering av «økologisk tilstand». Resultatene som presenteres og beskrives videre i dette avsnittet, må derfor ses på som et bilde på tilstanden slik den er vurdert per januar 2010. Indikatoren er ikke oppdatert av Statistisk sentralbyrå siden bærekraftindikatorrapporten i 2010. Dette fordi karakteriseringsarbeidet pågår kontinuerlig, noe som fører til endringer i dataene, og som heller gjenspeiler hvor langt man har kommet i arbeidet i ulike deler av landet enn reelle endringer i tilstand. Et annet aspekt er at de påvirkningsfaktorene som er definert for å gjøre vurderingene av vannmiljøtilstand, også kan endres (for eksempel fremmede arter/kongekrabbe), og dette kan ha betydelig effekt på resultatet av vurderingene. Oppdatering kan gjøres når karakteriseringsarbeidet er ferdig. Etter planen skal dette skje i 2012.

Beskrivelse av indikatorens utvikling
Tilstanden vurdert med utgangspunkt i arealet av innsjøene, gir som resultat at kun 40 prosent av innsjøarealet er i kategorien «ingen risiko» (figur 4.5). Disse innsjøene har en slik tilstand at vannmiljøet ikke har uakseptable avvik i forhold til naturtilstanden både med hensyn på fysiske inngrep, kjemisk og biologisk tilstand, og det er ingen risiko for ikke å nå miljømålet innen de fristene som følger av vanndirektivet. Hele 41 prosent er i kategorien «risiko» og 19 prosent i kategorien «mulig risiko».

Når det gjelder elver, gis ingen tall for arealer her, men det lages oversikter over antall elver og elvelengder i ulike risikoklasser. Nær halvparten (49 prosent) av alle elvene er vurdert til å ha godt vannmiljø («ingen risiko»). Ser man derimot på elvelengdene, er hele 70 prosent av total elvelengde i undersøkte elver i god eller svært god tilstand. Fysiske inngrep er en betydelig påvirkningsfaktor i både elver og innsjøer med risiko for ikke å nå vanndirektivets mål.

Store deler av kystarealet som er vurdert, er klassifisert i kategorien «ingen risiko» (90 prosent), men det er klare forskjeller mellom forholdene sør og nord i landet.

Andre aspekter
Gjennom endringer i vannforvaltningsforskriften (per 23. desember 2009) er det vedtatt at forvaltning skal fordeles på elleve nasjonale vannregionmyndigheter (figur 4.6), og fylkeskommunen blir ny vannregionmyndighet. Vannregionene omfatter alle vassdrag som drenerer til norsk hav, men inkluderer også vassdrag som drenerer til Finland og Sverige. I tillegg til de elleve vannregionene som har avrenning til norsk kyst, har Norge deler av fem internasjonale vannregioner. Resultatene skal rapporteres til ESA via EUs datasystemer Reportnet og Water Information System for Europe (WISE). Miljøverndepartementet er ansvarlig for denne rapporteringen med bistand fra DN og NVE.

Publisert: 22. august 2011 Sist oppdatert: 11. april 2015