gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Samarbeid om grensekryssende vannområder

Vannforskriftens § 31 forutsetter at vannregioner med vannområder som ligger i flere enn ett land skal defineres som en internasjonal vannregion. Norge og Sverige har 33 felles vannområder som krysser riksgrensen. Norge og Finland har 3 store felles vannområder, hvorav ett inkluderer arealer i Russland. Her skal det tas initiativ til internasjonalt samarbeid, jf. § 32 i vannforskriften.

Norsk-svensk samarbeid

Samarbeidet mellom Norge og Sverige er formalisert i strategidokumentet. Gränsvatten. Dokumentet foreslår løsninger for ulikhetene mellom de to landene, blant annet for vannforekomstinndeling, karakterisering og klassifisering. Som hovedregel skal nedstrømslandets metoder gjelde for de grensekryssende vassdragene.

Norsk-finsk samarbeid

For grensevassdragene mellom Norge og Finland er det laget en samarbeidsavtale (Avtale mellom Norge og Finland om en norsk-finsk vannregion) med tilhørende intensjonsavtale (Memorandum of Understanding). Denne avtalen skiller vannområdene Tana, Neiden og Pasvik ut som egen internasjonal vannregion (norsk-finsk vannregion). Mer informasjon om samarbeidet i denne vannregionen finnes på Norsk-finsk vannregion sine regionale sider.

For de andre arealene mellom Norge og Finland er det ikke laget egen avtale. For arealene som inkluderer Russland er vannforvaltningsarbeidet mellom Norge og Russland ikke formalisert, men det finnes flere arenaer hvor landene møtes for å diskutere vannrelaterte spørsmål - bl.a. den Norsk-finske grensevassdragskommisjonen. 

Koordinering av arbeidet

Arbeidet med forvaltningsplaner i de internasjonale vannregionene skal samordnes, med sikte på enighet om:

  • Avgrensing og beskrivelse av de felles vannområdene
  • Risiko- og tilstandsvurderinger
  • Vesentlige spørsmål og overordnede miljømål
  • Samordning av overvåking
  • Felles vurdering av klimaendringer, endringer i vannføring etc.

Relevant informasjon skal utveksles fritt, og ved høring av plandokumenter skal også relevante deler av nabolandet omfattes.

Skal man få til dette samarbeidet, blir det viktig med en prosess som omfatter:

  • Etablert og løpende kontakt og samarbeid med nabolandet (møter, deltakelse i respektive VRU etc.). Det er viktig at dette skjer tidlig i planprosessen.
  • Utveksling av informasjon og kunnskap, og god kommunikasjon (f.eks. informasjon om hverandres planprosess/tidsfrister, data fra overvåkingsprogram, o.l.)
  • Utveksle informasjon og praksis for tilstandsvurdering
  • Konkret samordning av overvåkningsprogram, slik at disse kan bli gjensidig supplerende og til sammen kostnadseffektive (f.eks. hvor kan man ha felles overvåkingsstasjoner?)
  • Utarbeidelse av en felles oversikt over mulige miljøtiltak i vannområdet
  • Utarbeidelse av felles redegjørelse for forholdet til andre politikkområder som flom og klima i vannområdet
  • Det bør vurderes om det er behov for å arrangere egne høringsmøter for grensekryssende vassdrag med myndigheter i nabolandet.

MERK: Tiltaksprogrammene er likevel nasjonale, og basert på det enkelte lands lovgivning og virkemidler. Hvert land skal altså ta ansvar for praktisk arbeid og oppfølging i sin del av den internasjonale vannregionen (overvåking, tiltaksgjennomføring og lignende).

For mer informasjon om samarbeid i de grensekryssende vassdragene, vises det til de regionale sidene for vannregionene.

Publisert: 24. november 2014 Sist oppdatert: 14. mars 2016