gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Vanndirektivet

Om vanndirektivet - EUs rammedirektiv for vann

EUs viktigste og mest omfattende miljødirektiv

Europaparlamentet og rådets direktiv 2000/60/EF om etablering av rammer for en felles vannpolitikk i EU (vanndirektivet) er et av EUs viktigste og mest omfattende og ambisiøse miljødirektiver. Tidligere var rettsaktene som omhandlet vann i EU fragmentert i separate temadirektiver om drikkevann, nitrater, avløp, forurensingskontroll, badevann og naturvern m.m.

Grunnlaget for en mer samordnet forvaltning

Med vanndirektivet ble alle disse temaene satt inn i en overordnet ramme, der beskyttelse og bruk av vannets økosystemer er det samlede overordnede målet. Dette var det første miljødirektivet som la grunnlaget for en mer helhetlig og samordnet forvaltning av et sentralt miljøelement, og tilnærmingen har senere blitt fulgt opp i bl.a. "havdirektivet".

Skal sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet

Hovedformålet med vanndirektivet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, og om nødvendig iverksette forebyggende eller forbedrende miljøtiltak for å sikre miljøtilstanden i ferskvann, grunnvann og kystvann. Det skal settes miljømål som skal være konkrete og målbare. Forvaltningen av vann skal være helhetlig fra fjell til fjord, samordnet på tvers av sektorer, systematisk, kunnskapsbasert, og tilrettelagt for bred medvirkning. Vanndirektivet trådte i kraft i EU 22. desember 2000.

Mål

God tilstand

Vanndirektivet har som generelt målt at alle vannforekomster minst skal opprettholde eller oppnå "god tilstand" i tråd med nærmere angitte kriterier.

Sterkt modifiserte vannforekomster og godt potensiale

For enkelte "sterkt modifiserte vannforekomster" kan ikke det generelle målet om god tilstand oppnås uten at det går betydelig ut over samfunnsnytten ved inngrepet. Dette kan for eksempel dreie som om enkelte av vassdragene som er utbygd for vannkraftformål. I slike tilfeller settes målet "godt potensial" som innebærer at miljømålet er tilpasset inngrepets samfunnsnyttige formål.

Når det vanskelig å nå målet

Dersom arbeidet skulle vise at det vil være umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målet om god tilstand eller godt potensial, gir forskriften anledning til å utsette måloppnåelsen i 6 eller 12 år, eller unntaksvis å vedta mindre strenge miljømål. For slike unntak gjelder nærmere bestemte vilkår knyttet til manglende teknisk gjennomførbarhet, uforhåndsmessige store kostnader, krevende naturgitte forhold, eller svært tungtveiende samfunnshensyn.

Helhetlig forvaltning og samordnet planlegging

Forutsetter en nedbørfeltbasert og helhetlig forvaltning

Vanndirektivet forutsetter en nedbørfeltbasert og helhetlig forvaltning av vann og vassdrag. Ulike påvirkningsfaktorer må ses i sammenheng for at direktivets mål skal kunne nås i hvert nedbørfelt. Dette krever gode prosesser for samordning på tvers av både ulike påvirkere og ulike myndigheter, og aktiv medvirkning for alle typer brukere som er berørt, samt at alle som er interessert skal gis anledning til å delta.

Samordnet planleggingsprosess

Direktivet stiller krav til at det gjennomføres en samordnet planleggingsprosess i hver vannregion for å utarbeide en forvaltningsplan med miljømål for hver vannforekomst, samt et tiltaksprogram med beskyttende og forbedrende miljøtiltak som skal sikre at miljømålene nås.

Miljøstyringssystem for vannmiljøet

Forvaltningssystemet som direktivet legger opp til tilsvarer på mange måter et miljøstyringssystem for vannmiljøet: 

  • Kunnskap må hentes inn gjennom kartlegging, overvåking, risikovurdering og tilstandsvurdering.
  • Forvaltningsplaner som beskriver kunnskapsgrunnlaget og setter opp miljømål.
  • Tiltaksprogrammer med beskyttende og forbedrende miljøtiltak som skal sikre at miljømålene nås.
  • Tiltaksgjennomføring, med overvåking av at tiltakene fungerer etter hensikten.
  • Deretter gjentas styringssløyfen.

EUs rettleiingar:

Det fins ei rekke rettleiingar til EUs vassdirektiv som kan være nyttige for å tolke vassforskrifta. Desse er utvikla under den felles europeiske strategien for gjennomføring (Common Implementation Strategy - CIS) og er et samarbeid mellom EU-kommisjonen og EU medlemslanda om ein felles strategi for gjennomføring av direktivet.

Publisert: 12. oktober 2014 Sist oppdatert: 12. oktober 2014