gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Fremmede arter

Skadelige fremmede arter regnes som en av de største truslene mot naturmangfoldet. I regionale vannforvaltningsplaner oppgis skadelige fremmede arter til å ha vesentlig virkning på økologisk tilstand i et betydelig antall vannforekomster og er den femte hyppigst registrerte påvirkningen på landsbasis.

De fremmede artene som har størst negativ påvirkning

I elver og innsjøer er det forekomst av ørekyte (Phoxinus phoxinus) som i størst grad oppgis å påvirke miljøforholdene, mens både Gyrodactylus salaris, gjedde (Esox lucius), sørv (Scardinius erythrophthalmus), vasspest (Elodea canadensis) og signalkreps (Pacifastacus leniusculus) i tillegg til flere oppgis som et problem i flere vassdrag. For kystvann inkluderer planene i mindre grad informasjon om fremmede arter som vesentlig påvirker økologisk tilstand, men både stillehavsøsters (Crassostrea gigas) og kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) omtales.

Vurdering av effekten fra skadelige fremmede arter - se veileder Karakterisering og analyse

Rammene for vurdering av effekt fra skadelige fremmede arter på økologisk tilstand står beskrevet i Veileder 01:2011a Karakterisering og analyse. Vannforekomster med forekomst av fremmede arter vurdert til å ha høy eller svært høy økologisk risiko i Artsdatabankens økologiske risikovurdering av fremmede arter (Norsk svarteliste) kan ikke vurderes til ha svært god økologisk tilstand.

Tiltak mot fremmede arter i tiltaksprogrammene

Tiltaksprogrammene til regionale vannforvaltningsplaner 2016 – 2021 inneholder flere tiltak som tar sikte på å bedre eller kontrollere økologisk tilstand og tiltak som skal hindre spredning av skadelige fremmede arter.

Av tiltak som tar sikte på å bedre miljøforholdene i områder vesentlig påvirket av fremmede arter er blant annet kjemisk behandling, genbank, utfisking/fangst av skadelige fremmede arter. Flere av tiltakene for å hindre spredning er rettet mot å gi informasjon til allmennheten, for eksempel informasjon om desinfeksjon av fiskeutstyr når en beveger seg mellom ulike vassdrag og forbud mot å bruke levende agn. I tillegg inngår det tiltak som å etablere vandringshinder og forbud mot fiske.

Tiltak mot forekomst av skadelige fremmede arter er hovedsakelig foreslått for vassdrag og i mindre grad inkludert for kystvann.

Om kongekrabbe

Klima og miljødepartementet omtaler kongekrabbe særskilt gjennom sin godkjenning av regional plan for vannforvaltning i Finnmark datert 4.7.2016 ved følgende tekst:

"Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) er en art som faller inn under definisjonen av fremmed organisme i naturmangfoldloven, jf. naturmangfoldloven § 3e. I Artsdatabankens økologiske risikovurdering av fremmede arter er kongekrabbe vurdert til "svært høy risiko", jf. Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012. For denne arten er det etablert et særskilt forvaltningsregime gjennom St. meld. nr. 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe og Meld. St. 17 (2014-2015) Evaluering av forvaltningen av kongekrabbe. Det er fastsatt en målsetting om i størst mulig grad å begrense videre spredning av kongekrabbe i norske havområder vest for 26°Ø og samtidig legge til rette for næringsutvikling og sysselsetting i et kvoteregulert område øst for 26°Ø. Kongekrabbemeldingene legger med dette føringer på hvilke tiltak som kan foreslås både innenfor og utenfor det kommersielle fangstområdet. Her er det fiskerimyndighetene som har overordnet myndighet og ansvar.

Vedtatt forvaltningspolitikk for kongekrabbe medfører ikke behov for særskilt behandling av arten ved utvikling av kunnskapsgrunnlaget i vannforskriftssammenheng".

Aktuelt regelverk

Et helhetlig regelverk mot fremmede organismer (forskrift om fremmede organismer) trådte i kraft 1. januar 2016. Formålet med regelverket er å hindre innførsel, utsetting og spredning av fremmede organismer som medfører, eller kan medføre, uheldige følger for naturmangfoldet. I tillegg stiller ballastvannforskriften krav til håndtering av ballastvann for å hindre spredning av fremmede organismer via ballastvann og sedimenter fra skip. Det er også vedtatt en tverrsektoriell nasjonal strategi mot fremmede skadelige arter som inneholder mål, prinsipper, strategier og tiltak mot fremmede arter i alle relevante myndighetssektorer. Det er i tillegg utarbeidet, og vil utarbeides, flere handlingsplaner mot fremmede skadelige organismer.

Publisert: 24. november 2014 Sist oppdatert: 30. desember 2016