gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Kystvann og vanndirektivet

Kystvann i vanndirektivsammenheng er alt sjøvann som ligger innenfor en nautisk mil fra grunnlinjen. Norge har Europas lengste kystlinje. Ved å inkludere alle øyer er den på ca 100 915 km. Kystvannet dekker et areal på nesten 100 000 km2. Dette er omtrent fem ganger så stort som vårt ferskvannsareal.

Kystvannet er delt inn i vannområder og videre i mindre enheter - vannforekomster. Hver vannforekomst er har en definert vanntype. Miljødirektoratets (tidligere DN) fjordkatalog er brukt som utgangspunkt for inndelingen i vannforekomster.

Fjordkatalogen deler inn kysten i mindre enheter basert på terskler, naturlige avgrensinger, sund og lengre strekninger langs kysten. En grense på 0,5 km2 er nedre veiledende grense for størrelsen på en kystvannsforekomst. Vannforekomstene danner grunnenheten i vanndirektivet som miljømålene settes i forhold til.

Vi har per i dag ca. 2 200 kystvannsforekomster i Norge. Det står stort sett bra til med kystvannforekomstene i Norge. 60 % av vannforekomstene er utenfor risiko for ikke å nå miljømålet om god tilstand innen 2021. 30 % av vannforekomstene er i risiko for ikke å nå miljømålet i 2012. Det er i hovedsak fysiske inngrep i kystsonen, ulike former for utslipp og fremmede arter som er årsaken til dette.

Se Miljøstatus  for oppdatert informasjon om miljøtilstanden og påvirkninger i norske kystvann.

Publisert: 08. april 2016 Sist oppdatert: 08. april 2016