gå til hovedinnhold
Vis meny
Skjul meny

Gaula

Elva Gaula er det største vassdraget i vannområdet, og renner fra fjellsjøen Gaulhåen i Holtålen kommune. Deretter følger den en nordvestlig kurs gjennom Gauldalen, og snur etter hvert nordover til den møter Trondheimsfjorden ved Gaulosen i Trondheim og Melhus kommuner. Gaula er ca. 145 km lang.

Nedslagsfeltet til vannområdet er på 4102 km2, og inneholder store mengder løsmasser og kambrosiluriske, kalkholdige bergarter. Området preges av et stort og variert naturmangfold og store kulturverdier. Det er ingen større innsjøer i nedslagsfeltet, noe som gjør elva til en av Norges kraftigste flomelver. Elva er varig vernet mot utbygging siden 1985, og er også nasjonalt laksevassdrag. I nedbørsfeltet finnes flere naturvernområder og Forolhogna nasjonalpark. Gaulosen ved elvas utløp er Ramsarområde og regnes som særlig verdifullt for fugleliv.

Vassdraget har flere større sideelver (Rugla, Hesja, Hulta, Forda, Bua og Sokna), og utgjør et av landets mest produktive og kjente laksevassdrag. Friluftsliv er av betydelig omfang i vannområdet.

Kommunene som inngår i nedslagsfeltet har ikke etablert prosjektsamarbeid knyttet til vannforskriften. Kommunene som inngår i vannområde Gaula er: Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus, Skaun og Trondheim. Mindre områder som drenerer til vannområdet finnes i flere av de tilgrensende kommunene. Befolkningskonsentrasjoner med over 1000 innbyggere innenfor nedslagsfeltet finnes på Støren i Midtre Gauldal, på Melhus og Lundamo i Melhus, og i Buvika og Børsa i Skaun. Mindre tettsteder finnes ellers langs hele hovedvassdraget, med økende frekvens i retning mot Gaulosen.

En regional grunnvannsressurs på Fremo i Melhus benyttes som hovedvannkilde for Klæbu kommune, mens innsjøen Benna er hovedvannkilde for Melhus samt reservevannkilde for Trondheim og Malvik kommuner.

Nedbørsfeltet domineres av skog og utmark i de høyereliggende delene, og intensiv jordbruksvirksomhet i de nedre delene av Gauldalen. Spredt bebyggelse er utbredt, men det er også relativt mange tettsteder i Gauldalen. Resultatene fra klassifiseringen av vassdrag i området viser at mange sidebekker langs hovedvassdraget er påvirket av landbruk og spredt avløp.

Kystbeltet på vestsiden av Gaulas utløp er utløp for flere mindre lakse- og sjøørretvassdrag med nokså store innsjøer tilknyttet jordbruksarealer i Skaun kommune. Rassikring av elvene har blitt gjennomført de senere årene.

På øst og nordsiden av utløpet ligger store landbruksarealer i Trondheim kommune, og små lokale vannforekomster. Gytebekker for sjøørret er i stor grad påvirket i dette området.

Kraftutbygginger med regulering finnes sidevassdraget Lundesokna. I tillegg finnes enkelte mindre anlegg i vannområdet. Videre er det store grusinteresser i avsetningene langs elva, noen av disse er regulert til uttak.

Rørosbanen følger Gaula nesten hele veien nedstrøms og møter Dovrebanen på Støren. Der kommer også E6 inn langs elvestrengen. Omfattende planer for flytting og utbygging av E6 er på trappene.

Kulturminner finnes langs det meste av vassdraget, med særlig høy forekomst av spor etter den utstrakte gruvevirksomheten som ble drevet i de høyereliggende delene. Denne virksomheten går tilbake til 1600-tallet da Røros Kobberverk ble etablert. Forurensning fra enkelte av de gamle gruvene utgjør en økologisk belastning i vassdragets øvre deler.

Publisert: 03. mars 2016 Sist oppdatert: 03. mars 2016